Takk for en 2-års oppdagelsesreise!

Navn: Benedicte Randers
Alder: 28 år
Stilling: Kommunikatør
Utdanning: PR- og samfunnspåvirkning med spesialisering i endringsledelse
Modulbedrift: Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN)

Wow! plutselig skal jeg skrive mitt siste blogginnlegg om «traineehverdagen», noe om betyr at den snart er over. Det burde være en enkel oppgave fordi jeg ofte reflekterer over alle oppgavene, opplevelsene og menneskene jeg har møtt på veien hit. Samtidig er det vanskelig å samle alle tanker og få hodet sitt ned i skrift. Akkurat nå står jeg på kontoret mitt hos KNN. Jeg skriver kontoret mitt fordi jeg føler meg hjemme her, som jeg utrolig nok har gjort flere steder :).

Da jeg søkte på traineestillingen ønsket jeg å bruke kommunikasjonsfaget til endringer, til positiv samfunnsvekst og utvikling. Et distrikt som Nordmøre kunne tilby unike påvirkningsmuligheter for en ukjent nyutdannet, lite nok til å komme tett på og stort nok til å gjøre det spennende. I tillegg er kommunikasjonsfeltet enormt, og muligheten til å løse ulike problemstillinger i forskjellige bransjer/bedrifter var en unik sjanse til å finne ut hvilken kommunikasjonsrolle jeg passer inn i.

Og jeg har funnet ut mye!
Jeg kom hit klar for å satse på arbeid innen endringsledelse, men fant raskt ut at jeg elsker å jobbe med markedskommunikasjon. Produsere markedsmateriell, lage kampanjestrategier og merkevarebygging er områder jeg trives med. Å forme budskap og velge kanaler ut ifra målgrupper og ønskede resultater er en spennende prosess. Veien til denne åpenbaringen har ikke bare vært enkel. Jeg trodde som 27-åring at jeg hadde hatt min runde med identitetskrise, der tok jeg grundig feil. I løpet av to år i KOM trainee har jeg hatt mange. Og selv om ordet «krise» ikke nødvendigvis forbindes med noe positivt, er det i kriser man videreutvikler seg.

Akkurat som i en bedriftskrise, må refleksjoner og endringsstrategier til. Uten disse «krisene» hadde jeg ikke vært så selvsikker og trygg som jeg er i dag. Sjefer/kollegaer har pushet meg ut av komfortsonen underveis og noen (hei, Monika) har fysisk dyttet meg ut i situasjoner hvor jeg har hatt null erfaring. Nå har jeg erfart at jeg har ferdighetene som kreves for å håndtere dem på en eller annen måte, og jeg lever godt med mottoet: Bli nysgjerrig først, deretter søk kunnskap. Jeg håper (og tror) det finnes flere modige medlemsbedrifter i traineenettverket (og kommende traineer) som også vil tørre å møte nærings- og samfunnsutviklingen med denne innstillingen.

Kreativiteten som blomstret og aldri visnet..
For bare to år siden visste jeg ikke at jeg var kreativ. Jeg har alltid vært fascinert av kreativitet, derfor søkte jeg til Kom Kultur. Selv om jeg ikke nødvendigvis har et talent for å skape musikk, malerier eller stå på en scene, er kulturtilbud noe jeg ser på som utrolig viktig for samfunnet og enkeltmennesket. Det er viktig for trivselen, identiteten vår og tilhørigheten. Derfor ønsket jeg å bruke min kompetanse til å løfte kulturlivet på en eller annen måte, selv om jeg ikke kunne produsere noe selv. Likevel har jeg vært
kreativ hele tiden uten å være klar over det. Jeg har alltid laget egne versjoner av ting fra jeg var liten, f. eks en planetbok som var mindre komplisert en faktabøkene i bokhyllen, en diktsamling, lekt med bokstaver og setninger. Sittet og klippet sammen bilder og lyd slik at de treffer nøyaktig slik jeg ønsker og alle sanger har sin egen dans i hodet mitt. Jeg har likt å jobbe i klesbutikk fordi jeg der kunne teste hvordan ulike kles-sammenhenger ville tiltrekke ulike kjøpere osv. Når jeg ser reklamefilmer har jeg alltid sett for meg hvordan de har sittet på et kontor og kommet fram til akkurat «den setningen» eller valgt akkurat de klærne på fyren som snakker til skjermen, og hva det er meningen at jeg skal oppleve. Hva er tanken bak?

Gjennom disse to årene har jeg fått bruke disse tankerekkene til å skape markedskommunikasjon eller strategier. Alt fra valg av ord til font har vært nøye gjennomtenkt og blitt omgjort flere ganger før jeg har presentert noe. Jeg har kost meg og drevet med det jeg liker å kalle «kosejobbing» hvor jeg får tankene ut av hodet og inn i et uttrykk. Da jeg først oppdaget denne jobbfriheten opplevde jeg at jeg kunne bli nedfor med en gang det gikk noen dager uten å få bruke kreativiteten. Jeg skal ikke utpeke noen bedrift her, men jeg sa i fra og de ga meg frihet til å jobbe med kreative prosjekter og idéer ved siden av de viktigste arbeidsoppgavene, plutselig ble jeg mer motivert og effektiv. Det siste året har jeg vært privilegert og fått ut visjonene mine i samarbeid med flinke folk fra ulike felt, noe jeg digger! Enten det er gjennom markedsfilmer, arrangementer, reklame, konseptutvikling eller tekstinnhold, jeg opplever arbeidsglede jeg ikke har gjort tidligere.

Fremtiden?
Jeg må tilbake til Oslo. Det er surrealistisk å tenke på at jeg skal forlate dere og denne plassen som raskt ble hjem. Nordmøringer, naturen, venner, kulturen, været (ytterdøren = «Narnias skap») og kollegaer.. det er mye å bli glad i! Her har jeg aldri følt meg alene, tvert om, et mer inkluderende samfunn finnes nok ikke. Stabækpatrioten
fra Bærum har vært på KBK-kamper pakket inn i KBK-skjerf og jublet med Uglan.. Og samfunnet har engasjert meg, eller disse samfunnene blir mer riktig. For jeg
merker forskjell på om du er fra Nordlandet, Innlandet, Frei, Smøla, Averøy, Kirkelandet osv. Små ting skiller dere fra hverandre, men de store tingene, som virkelig betyr noe, limer dere sammen til et sterkt samfunn igjen -heia Bunadsgeriljaen!

Første stopp i sommer er krasjkurs i Adobe for å enklere kunne skape mye av det jeg har i hodet selv. Så er det å fortsette med jobbsøking hjemmefra, før jeg turer tilbake til min siste måned i Kristiansund. Det er spennende og skummelt på samme tid, jeg vet jeg kjemper mot mange om plassene i Oslo og omegn. Selv om uforutsigbarhet er mye av det som er flott med å leve, har jeg et lite håp om at trainee-nettverket gir meg innpass et sted på en eller annen måte, også i Oslo. Er jeg heldig, får jeg jobb raskt og da har jeg ny jobb i september. En jobb som jeg i dag ikke vet noe om. Likevel, uavhengig av hvilket kontor jeg ender opp på, vet jeg hva jeg søker etter. En arbeidsplass hvor jeg kan samarbeide med dyktige folk, lære, utveksle idéer, skape innhold og se effekten. Representere en bedrift jeg med hele mitt hjerte kan stå for og gjennomføre prosjekter jeg blir stolt av. Et sted jeg får utbytte for min nysgjerrighet og prøve meg fram med min kreativitet. Kunnskapen om hva jeg ser etter kan jeg takke dere for og jeg er evig takknemlig. Så tusen takk for all støtten dere har gitt, utfordringene dere har kastet på meg, de spennende arbeidsoppgavene, opplevelser og de gode samtalene.

Så håper jeg dere har lært noe av meg også :).

-Benedicte